Black ice

Vinteren lar vente på seg

uvanlig lenge her i søndre Hedmark, men glatt har det vært. For et par dager siden ble hele distriktet dekket av underkjølt regn, og det er noe jeg har dyp respekt for. Jeg har selv opplevd å stå helt stille med bilen på tilsynelatende bar asfalt, og så begynte bilen å skli sidelengs og ut på veiskulderen. Dette skjedde også med en redningsbil på Oppdal samme dag som isen lå her, hørte jeg på radioen.

Altså all grunn til å la bilen stå

på slike dager, selv med splitter ny dekk. Er det umulig - hvilket det var for meg denne gangen - så har jeg lært meg en rekke tips for å unngå uhell på glattisen. Jeg senker selvsagt farten radikalt, og tar en bremseprøve av og til. Det er jo ikke sikkert at isen ligger overalt. Så er jeg spesielt forsiktig når jeg nærmer meg fotgjengeroverganger, rundkjøringer, lyskryss og innkjøringer til T-kryss. På disse plassene har mange bremset, og det kan være omtrent uråd å få stoppet bilen. I tillegg tar jeg det utrolig piano rundt svinger, spesielt når jeg ligger i yttersporet mot grøfta. Mister bilen grepet der, er det ikke tid til å reagere før det er for seint. Sist, men ikke minst; på isføre nøler jeg ikke med å doble avstanden til bilen foran.

Dagens hjertesukk:

Selv på hålkeføret for et par dager siden, ble jeg forbikjørt av en utålmodig tenåringstøffing i med juletrelys og Wunderbaum i speilet. Da vet jeg aldri om jeg skal bli fortvilet eller forbanna, for verken han eller hans mange likesinnede tenåringssjåfører kan ha noe som helst begrep om hva som skjer hvis bilen minster grepet i 90 kilometer i timen. Jeg vil nødig være førstemann på et sånt ulykkessted rundt neste sving. Ta det med ro, kara! Dere er kanskje ikke så utrolig gode sjåfører som dere tror.

Jeg gleder meg fremdeles

stort over mine nye dekk. Utrolig hvilken komfortforskjell det er på gamle harde hjul og fersk, myk gummi!

comments powered by Disqus