Hakkapeliitta R2 - fjolls til fjells

I forrige innlegg lovet jeg at jeg skulle til fjells for å teste Hakkapeliitta R2 på skikkelig vinterføre. Akkurat det ble desverre en sannhet med modifikasjoner.

Rett nok var jeg til fjells, på dagstur fra Arendal til Storefjell Hotell på Golsfjellet for å holde et innlegg på en konferanse der, 800km tur/retur samme dag. Så veldig mye dekktesting ble det ikke av det, for den eneste veien med snø på var de vel 5km med veg fra fylkesveg 51 over Golsfjellet og inn til hotellet. Resten av turen var bar og tørr eller bar og våt, saltet asfalt.

Temperaturen var såvidt under null da jeg startet grytidlig ved halv-tre tiden, og holdt seg på noen minus hele veien oppover Hallingdalen, så dekkene var i alle fall i sitt rette element. Gradestokken sank faktisk til hele 13 blå i løpet av svingene opp fra Gol. Og de svingene, om det hadde vært snø, ville vært et ypperlig sted for å teste dekkene mine, det tror jeg alle som har kjørt den veien vil være enig i.

Vel 13km med S-svinger i alle mulige fasonger, ulike stigningsforhold og mange rare inngangs- og utgangsvinkler. Det dekket som klarer seg bra der, det ER et bra dekk. Det var jo det jeg hadde håpet på å få testet ut, men sånn gikk det ikke.

Jeg skal ikke klage, for selv om det ikke var snø, så kjente jeg at det var litt glatt enkelte steder, men jeg følte meg likevel 100% trygg når jeg kjente hvordan dekkene og bilen responderte. På snøveien inn til hotellet fant jeg noen rette strekk der jeg kunne akselerere og bremse litt, og her var dekkene helt eksemplariske: Det var ikke før de siste 10 metrene eller så av bremsingen at ABSen slo seg inn, før det var det som å bremse helt normalt. Det må kalles gripeevne det.

Så da føler jeg meg litt fjolls da, for å ha lovet noe jeg ikke klarte å holde. Vel, det skal nok bli nok vinterkjøring etterhvert likevel, tenker jeg.

comments powered by Disqus