Sånn skikkelig dekknerd

I mitt forrige innlegg skrev jeg om det å være sånn passe dekknerd, men nå er jeg kanskje i ferd med å bli skikkelig dekknerd,

Jeg føler meg nemlig litt som han testføreren jeg leste om i en dekktest for en del år siden, som etter testrunden klaget på det ene bakhjulet oppførte seg annerledes enn det andre. Det viste seg da at han hadde fått et dekk av et annet merke enn de tre andre der; dimensjonen var den samme, men dekket var altså annerledes, og det klarte han å legge merke til.

Omtrent sånn hadde jeg det i helgen. Jeg skulle ut på langtur og startet grytidlig før det var lyst og svingte innom bensinstasjonen for å sjekke dekktrykket. Ikke så jeg skikkelig fordi det manglet lys ved luftpåfyllingen og ikke virket slangen skikkelig heller, den var nok litt utett i koblingene, men jeg fikk da fylt på litt, for det var åpenbart litt lite luft i dekkene mine. Trodde jeg.

Det kjente jeg etterhvert at jeg kunne ha spart meg, for det føltes litt som å kjøre på stylter med lite kontakt med vegbanen, særlig bak, og da jeg sjekket med dekktrykksmåleren fra Nokian så jeg kjapt hvorfor: Det var 0,15 bar for mye framme og 0,25 bar for mye venstre bak. Og det klarte jeg altså å legge merke til...da er man skikkelig dekknerd, ikke?

Det var litt som når man fyller luft på sykkeldekkene: man kjenner med en gang at kjøreopplevelsen blir annerledes og at små ujevnheter og hull i vegen blir ganske harde i møte med dekkene.

Så har jeg i alle fall lært det, at det å ha sin egen dekktrykksmåler er viktig, for de på bensinstasjonene kan man ikke stole på.

comments powered by Disqus