Velkomstpakke og E18-langtur

Fredag som var var det igjen klart for langtur, denne gangen Arendal-Drammen tur/retur. Mildværet er tilbake og snøen fra tidligere i uken borte, så her var det bart og fint hele vegen og ikke mye å fortelle hva dekktesting angår.

Ellers ser jeg virkelig frem til når neste firfelts bit av E18 åpner til sommeren, nemlig de 11 kilometrene mellom Sky og Langangen vest for Larvik. Det skal bli godt å slippe svinger og kø og sakte fart akkurat der. Jeg husker ennå da den biten var ny da jeg var guttunge på bilferie for snart 35 år siden; den gangen var det en av de bedre strekningene på E18, og det å suse over Langangenbroa i 90 syntes jeg var stort og imponerende, og trafikk (les: andre biler) fantes det jo nesten ikke den gang. I dag er det tett i tett.

Nå kom jeg på at det er noe å fortelle om likevel: Like etter bomstasjonen på Løvås (etter Hanekleivtunnelen på vei nordver) la jeg meg i venstre fil og der kjørte jeg over en planke som lå i vegbanen og som jeg så for sent. Ouch! Vel, jeg så den tidsnok, men med biler i høyre felt var det ikke mulig å svinge unna dit, og planken lå slik til at jeg ikke kunne unngå den ved å holde helt til venstre i min fil heller. Planken lå på skrå med spissen mot meg så jeg var litt bekymret for dekkene på høyre side de første kilometrene etterpå; dessuten kunne det jo ha vært spiker i den også, men ingenting skjedde, og ved neste bensinstasjon kunne jeg konstatere at dekket så like fint ut og at trykket var som før. Phew... Da var det godt å vite at jeg hadde Hakka garanti og vegassistanse, selv om dokumentasjonen på det lå vel forvart hjemme (men nå ligger det i bilen, for sikkerhets skyld).

Da jeg kom hjem hadde testfører-velkomstpakken kommet. Spennende. Det jeg likte best var nok dekktrykk-testeren, for luftpumpene på bensinstasjonene gir ulike målinger alt etter hvilken stasjon jeg velger, så da er det godt med etterkontroll, og her fant jeg ut at det ene dekket foran trengte 0,15 bar mer. Ikke mye kanskje, men sikkert nok til at jeg merker det på kjøringen og dekkslitasjen. Så takk Nokian for det.

"Nokian Hakkapeliitta Test Driver"-klistremerkene jeg fikk til å ha i bakruta var kanskje litt harry, men jeg får se til vinteren igjen. Til sommeren blir det nemlig ikke Nokian dekk...ennå; jeg har en tredje og siste sesong igjen på mine Fulda Carat Progresso, og det er ihvertfall dumt å kjøre rundt med reklame for dekk man ikke har på bilen. Men neste sommer, ja, da blir det kanskje Hakka Green? Vi får se.

comments powered by Disqus