I et svakt øyeblikk forrige uke lovte jeg Gærningen en tur til Sverige denne helgen. Det har kommet et nytt Lego City sett og han har gjort massevis av småjobber og spart alt han har tjent, så han var veldig hypp på å komme seg avgårde på handletur.

Sånn på vei hjem fra jobb på fredag ettermiddag får jeg en veldig risting på rattet, og felgen er fryktelig varm når jeg parkerer på Sfo. Forbereder Gærningen på at det muligens ikke kan bli noe tur noe sted, først må VolvoDyret være iorden. Joa, han skjønner det, men han mener at onkel garantert klarer å fikse det. Vel, vi gjør en løselig avtale med den Unge Kjekke Broren min. (ja, han har krevd å bli kalt det.)

Sånn utpå lørdag formiddag får jeg sms, den Unge Kjekke Broren er på jobb og vi kan komme en tur. Så, Årnes og lagerhallen til PowerPunch (trenger du noe laget av metall så får du super service her) er målet. Vel fremme så jekker Blondie opp bilen for meg og dekket taes av. Bremsene mine er....vel.....ikke gode. Den Unge Kjekke broren er litt oppgitt, men han fikser og trikser og etter noen timer er problemet midlertidig løst. Dekkene settes på igjen, verktøy ryddes vekk og jeg får klar beskjed om å bremse mer. I fjor sommer hjalp han meg med å bytte en liten sak nederst på tannstanga og da fikk jeg beskjed om å svinge mer.  Og her har jeg gått rundt og trodd at jeg var et råskinn i trafikken...tydeligvis helt, helt feil. Det er klart som blekk at jeg kjører som en pus. :D

Uansett, Gærningen og Blondie er veldig ivrige på å komme avgårde, men den Unge Kjekke tar først en liten titt under panseret. Med en skrutrekker i hånda.

Jeg : Hva er det du driver med ?

Han : Bare ser etter om det er noe her du ikke trenger.

O_O !

Og så drar han hodet opp og flirer. Han liker å erte meg slik at jeg blir bekymra. Dusten.

Men åkke som, VolvoDyret er på veien igjen, og vi setter nesen retning utlandet. Det duskregner litt (hurra, vår) og trafikken går jevnt. Ikke at det er så mye trafikk å snakke om. Jeg kjører pent, tross alt så har vi fikla med bremser og det er alltid litt skummelt å kjøre de første milene etter en sånn operasjon. Men den Unge Kjekke kan volvo og det stopper når det skal stoppe.

Innover til Sverige synger bakseteMafiaen, høyt. Igrunn synes jeg at dekkene støyer for lite. De er ikke heeeelt samstemte baki der. Veldig sjarmerende, men ikke veldig vakkert. Men vi kommer trygt frem, og shopper lego, sko, lørdagsgodis pluss tegnesaker før vi setter nesen hjem igjen.

Og nu jævlar, bestemmer jeg meg for å få tilbake råskinnimaget mitt igjen. Jeg gir på. Ganske mye. Helt til Gærningen spør om man får bot hvis man kjører kjempefort.  Gledesdreper.