Hvor dum går det an å bli? Vel, vel, litt jetlag og søvnmangel etter 36 timers våkenhet på reise får ta skylden for det som skjedde og det som ble en litt dyr og unødvendig lærepenge.

Men la oss først rulle vel en måned tilbake i tid. Grunnen til at det har vært litt stille fra meg den siste tiden er at jeg har vært på ferie langt borte i hele februar. Da stod bilen trygt parkert på Gardermoen, og det gjorde den fortsatt da jeg kom hjem for en uke siden. Jeg var jo svært spent på om jeg i det hele tatt ville få start på bilen og om hvordan dekkene hadde tålt å stå i ro en hel måned, men akkurat det skulle vise seg å være de minste bekymringene mine.

Bilen startet på første forsøk og dekkene merket jeg ikke noe spesielt til, men...av gammel vane hadde jeg jo helt automatisk satt på håndbrekket da jeg parkerte. Det er jo noe de fleste gjør uten å tenke over det. Det så imdlertid ut til å gå bra, trodde jeg, for bakhjulene løsnet ganske kjapt, føltes det som...

...men bare føltes som, for de var fortsatt låste. Det var bare det at på selve parkeringsplassen var det så mye snø og is jeg ikke merket noe særlig til det, de bare skled avgårde. Det var ikke før jeg kjørte ut bommen og kom over på asfalt at jeg kjente det, og her ble jeg stående bom stille. Det var rett og slett ikke mulig å få løs bilen.

Etter å ha vært på reise og våken i tilnærmet 36 timer, derav 12 timer i et trangt flysete (jeg får ikke til å sove i fly i det hele tatt, desverre) var jeg ikke så veldig klar i toppen lenger, så sånn passe døgnvill og med mesteparten av hjernecellene på kanten av stupet klarte jeg ikke å tenke lenger enn å ringe Viking. Med en like trøtt kone og en gretten småjente som helst ville hjem så fort som mulig og som ikke akkurat gledet seg til 5 timer i bil var det ikke tid til å tenke så veldig mye rundt enkle praktiske løsninger på problemet, noe jeg faktisk er ikke så rent lite flau over at jeg ikke kom på.

Vel, Viking-bilen kom og karen tok en rask kikk på saken, fant fram en kanne varmt vann som han tømte på bakhjulene. Det sa "knekk" og så var bakhjulene frie. Etter en liten runde på asfalten oppførte bilen seg helt normalt og både bremselampen, ABS-lampen og ESP-lampen slukket i dashbordet. Alt i orden, og jeg ble 500 kroner fattigere.

Sukk, det der burde jeg virkelig ha klart å fikse selv. Men, men, man lærer så lenge man lever, ikke sant?