Det har ikke vært så mange jobbturer med bilen i andre halvdel av mai som i ukene før, så det har tatt litt lenger tid å gå fra 4000km til 5000km enn det gjorde fra 3000km til 4000km, men nå kan jeg endelig fortelle hvordan det har gått videre med den mystiske dekkslitasjen min, og som jeg har fortalt om i mange innlegg allerede.
Og utrolig nok, 6mm-tallet på dekkslitasjeindikatoren DSI er fortsatt der, så den slitasjen som jeg omtrent fikk helt hetta av til å begynne med har så absolutt roet seg. Det var jo like før jeg troppet opp hos Vianor i Arendal og forlangte å få nye dekk. Det ser jo ut til at jeg slipper det nå ;)
Jeg tippet jo ved 4000km på at 6-merket fortsatt kom til å være der ved 5000km, og jammen var det slik, så nå er jeg like spent på om det fortsatt er der etter 6000km eller om slitasjen da begynner å merkes. Utfra en normal slitasjevurdering så burde det fortsatt være der.
Jeg har i alle fall lært én ting av denne nesten-dekkslitasje-skandalen min, nemlig at det ikke er om å gjøre å få på sommerdekkene fortest mulig om våren, selv om vær og føre kan være fristende, men heller vente, slik at asfalten blir litt mindre ru og sliter litt mindre på sommerdekkene, slik det står å lese i kommentaren til innlegget om Hakka Green etter 3000km.
Og når man kjører piggfritt som meg blir det egentlig ikke noe mer kjørekomfort av å bytte dekk heller. Jeg la jo om til sommerdekk for å spare vinterdekkene - det kunne jeg ha spart meg, for som jeg har fortalt så ble de dekkene ikke slitt av vårasfalten i det hele tatt, mens sommerdekkene ble det til de grader.
