Dette er vel fjerde gang jeg prøver meg med Hakka Green og at det slites fort i starten er jeg jo vant til nå, uten at det skaper unødvendig grunn til bekymring, slik det gjorde første gang jeg testet det. Da var jeg ganske panisk når jeg så hvor fort 8mm-merket forsvant.
Ikke nå lenger, for etter å ha kjørt Green i mange år (med litt opphold) vet jeg at det bare er slik til å begynne med. Dessuten, ved rundt 10000 kjørte kilometer kommer jeg til å bytte på hjulene foran og bak, slik at jeg får jevn slitasje, og minst to sesonger før jeg ser vanndråpen og 4mm-merket forsvinne, noe som betyr at det er på tide å kjøpe nye dekk.
Så langt har ikke dekket bydd på ubehagelige overraskelser. Det oppfører seg fint på tørr veg, men støyer noe mer enn forventet, skjønt jeg klarer ikke helt å høre om det er dekkstøyen eller vindsusen i A-stolpen jeg hører i høye hastigheter.
Dessverre har det vært en relativt tørr vår så langt, så jeg har ikke fått testet våtegenskapene ennå. Der har Green alltid vært helt suveren. Men, siden det bli bilferie i Norge i sommer skal nok dekkene få kjørt seg, både i vått og tørt og på asfalt og grus. Det blir spennende.
