Den vinteren som nå forhåpentligvis snart blir avløst av vår, har med tanke på bilkjøring vært ganske spesiell for mitt vedkommende. For det første har jeg tilbakelagt langt flere kilometer med min Toyota Rav 4 2004 enn jeg pleier om vinteren - ca. 8 000 km - fremfor alt på veier i og over høyfjellet. For det andre har bilen min aldri tidligere hatt Nokian-dekk på hjulene.
Da jeg var så heldig å bli valgt som testfører, hadde jeg alt da en følelse av at kombinasjonen av gammel, stiv firehjulstrekker, gammel, stiv bilfører og Hakka R SUV ville bli vellykket. Denne følelsen er ikke blitt gjort til skamme.
For det er med bildekk som med sko. Det er om å gjøre å velge dekk som matcher bilens kjøreegenskaper og førerens kjørestil, minsker de negative effektene av begge deler og og forsterker de positive. Er du plattfot, så går du jo normalt ikke bort bort og kjøper sko som gjør at den negative effekten av det å være plattfot blir større.
Sånn er det med dekk også. Valget i mitt tilfelle var jo begrenset og gitt: piggfrie SUV-dekk. Ellers visste jeg lite annet om Nokian-dekkene enn at de har fått god omtale i generelle tester. Men slike tester bør man ikke stole blindt på. Tester av ulike dekkmerker på samme bil med samme fører og under samme forhold vil ikke alltid kunne si sannheten om hvordan dekkene vil oppføre seg på en annen bil, ev med en annen fører og/eller under andre forhold.
Det er godt mulig at mine Hakkapelitta R SUV ikke passer til enhver SUV og enhver kjørestil. Men i mitt tilfelle har de fungert utmerket. De har ikke gjort bilen mer komfortabel å kjøre, komfortabel er ikke det første man tenker på når det gjelder denne modellen. Og de har slett ikke motvirket understyringen på glatt underlag, noe 2004- modellen er kjent for. Men for øvrig har de gjort bilen merkbart tryggere å kjøre på vinterføre enn de forrige dekkene mine. Disse er ganske nye Bridgestone SUV-dekk og står nå lagret i garasjen. Så de bedre egenskapene til Hakka-dekkene kan ikke tilskrives at de er nyere. Nei, det er nok de tekniske egenskapene ved dekkene som er bedre. Hakka R har et bedre veigrep på all slags underlag, også våt veibane, de vannplaner bedre, de gir klarere tilbakemeldinger, de er mer sporsikre, og de ruller bedre. Og så er de mer stabile, ikke så "flytende" som de andre er. Bremseegenskapene på tørr og våt veibane samt på is er omtrent de samme, på snø er Hakka R atskillige hakk bedre. Det er bare når det gjelder understyringen, at Nokian-dekkene taper.
Slitasjen på dekkene etter denne vinterens kjøring er omtrent ikke merkbar. Dekkmønster og lameller er nærmest intakt. Det til tross for at en god del kjøring har foregått på mye bar asfalt mellom Oslo og Hardangervidda. Så Hakka-dekkene blir sittende på Rav-felgene enten jeg beholder bilen eller selger den. Det blir vel til det siste. For egentlig har Raven gjort nytten sin som arbeids- og hyttebil. Jeg har en annen og langt nyere bil som slår Raven ned i støvlene når det gjelder forbruk, utslipp og komfort. Men det kommer vel til å bli som med den gamle bonden i Tarjei Vesaas' roman "Det store spelet" når han må kvitte seg med den gamle arbeidshesten sin som har fulgt ham i slit og strev gjennom mange år. Det blir en av de tristeste dagene i hans liv. Uff og uff, for et dilemma! Jeg gruer meg til å se Raven kjøre ut av porten for godt, men jeg kommer vel over det! :-)
