Vi måtte et godt stykke ut i desember før snøen falt i Kongsvinger i år. Det er sjelden kost her i øst. Men når den først kom, kom den til gjengjeld i mengder som ikke bare var egnet til å glede. Vi måtte ut og måke oppkjørselen tre ganger på ett døgn, og det holder i grunnen.

Men tro endelig ikke at den sene ankomsten gjorde folk mer forberedt på vanskelige kjøreforhold enn tidligere år. Langt ifra. Politiet hadde som vanlig en stri tørn med å dirigere trafikken rundt flere vogntog som hadde kjørt seg fast på flatmark – på slitte sommerdekk. Utenlandske distributører er de største synderne når det gjelder uforsvarlig utstyr på norske veier. Det er faktisk litt skremmende for oss som ferdes mye på RV2, som er en hovedferdselsåre for tunge kjøretøy fra EU og Sverige til Østlandsregionen. Dessverre er det bileierne flere hundre mil unna som har ansvaret for tilstandene. Sjåførene må bare gjøre som de blir bedt om, hvis ikke ryker jobben. En sjåfør som havnet i grøfta på Skotterud med tynnslitte sommerdekk, kunne fortelle at sjefen hans hadde bestemt at dekkene måtte holde en uke til. Det gjorde de ikke.

Endelig har jeg også fått kjørt generalprøven med nye vinterdekk i terrorbakken fra i fjor. Etter to dager med postkortforhold og tørr snø, kom nemlig mildværet tilbake i dag. Resultatet er en suppe av våt snø som ikke byr på mye veigrep. Men opp kom jeg, selv om det slang og vinglet litt. I fjor hadde jeg ikke engang tenkt tanken på å prøve å komme opp under slike forhold. Nye dekk er en ny verden.

Og nå har jeg alltid refleks i jakkelomma!