Det er jammen på tide. Å kjøre Nokian igjen. For nå har jeg kjørt flere konkurrerende dekkmerker i noen år, mest av kostnadsgrunner, for det er ingen grunn til å legge skjul på at Nokian koster. Men nå blir det altså snart Nokian igjen. Grunnen? Ny bil, enkelt og greit.

Min gamle og slitne 2011 Skoda Fabia stasjonsvogn har sagt takk for seg etter 7 år i min tjeneste. I valget mellom elbil og fossilbil falt valget på fortsatt fossil, og SUV-crossoveren Peugeot 2008. Brukt, men 2018-modell med bare 32000km og dermed så god som ny.

Det betyr dessverre også at det fortsatt er to sett med så godt som nye dekk på bilen, og selvfølgelig IKKE Nokian :( Det betyr at de sikkert holder en sesong til, både sommer- og vinterdekkene, men jeg tror nok at jeg vil bytte dem ut likevel. Med Nokian-dekk, selvsagt. Og endelig skal jeg få kjøre dekk i en "ordentlig" dimensjon, nemlig 205/55 R16.

Vinterdekkene er dessuten piggdekk, noe jeg ikke liker og heller ikke trenger, så de kommer til å ryke så sant jeg finner det godt slutten-på-sesongen-tilbud på Hakkapeliitta R3 piggfrie. De gjorde det jo relativt bra i vinterdekktesten i 2018.

Sommerdekkene er noe mer slitt, så de blir nok byttet i løpet av våren. Der har jeg jo tidligere sverget til Hakka Green, så jeg tenker det blir det her også, selv om både Blue og Black også frister.

Hvorfor Green til? Rett nok må vi noen år tilbake, men i 2016 var det nettopp Hakka Green i nettopp dimensjonen 205/55 R16 som ble testvinner, med suverent beste score. I vinterdekktesten samme år var det Hakkapeliitta R2 som ble nummer to, også det i dimensjonen 205/55 R16, men det dekket finnes jo ikke lenger, med mindre jeg satser på billigvarianten Nokian Nordman RS2.

Nei, det blir nok R3 og Green, tenker jeg. Jeg gleder meg til å kjøre Nokian igjen.