Kjellaug fortalte på søndag at vinteren på Sørlandet har latt vente på seg i år. Så sant så sant, men ikke nå mer. Søndag ettermiddag begynte det å snø lett, og det ga seg ikke før langt utpå formiddagen mandag. «Endelig! Nå skal dekkene virkelig få prøvd seg», tenkte jeg i dag tidlig da jeg stod opp til 8 blå grader.

Første utfordring på veg til jobb: Bilen. Naturlig nok dekket av 15cm pulversnø, lett nok å koste av, men med vind fra alle kanter ikke lett å finne ut hvilken veg man skal koste uten å få alt rett i trynet.

Andre utfordring: Veien i boligfeltet der jeg bor. I sin visdom har kommunen nemlig bestemt at den lille stikkveien med de siste 8 husene der jeg bor ikke skal være med i nærmeste brøyterode, men at brøytebilen skal snu før den kommer helt til endes, forstå det den som kan. Nåjå, 15-20cm med ubrøytet løs pulversnø er ikke noen sak for Nokian Hakka R, i hvert fall ikke på flat mark.

Tredje utfordring:  Tullingen med U-svingen. Det er mandag, billig diesel, og jeg fyller alltid på veg til jobb på mandager, og jeg fulgte derfor etter en annen bil inn til bensinstasjonen, se bilde.. Der, i stedet for å svinge til venstre og inn mot pumpene, så svingte bilen mot høyre, som han ville stoppe de. Greit nok for meg, så jeg svingte mot venstre inn mot nærmeste ledige pumpe. Idet jeg peilet meg inn der ser jeg at denne bilen ikke hadde stoppet til høyre for meg, men tatt en lynrask U-sving og var på veg inn i siden min. Det var bare så vidt jeg fikk kastet meg unna og bremset opp uten å støte borti verken, andre biler eller bensinpumpene.

Om det var mine dekk og bremser eller denne bilens dekk og bremser som berget oss  skal være usagt, men jeg holder en kapp på mine Nokian.