Jeg opplever - sikkert som veldig mange andre, stadig vekk (nesten hele tiden virker det som..) å havne etter bilister som snegler seg avgårde uten tanke for omverdenen. Det kan være de som suser avgårde i opp mot 40 km/t på strekninger hvor jeg, uten å gå på akkord med trafikksikkerheten, fint kjører 70.

Dette kommer tydeligere til syne når vinterhalvåret er over oss. Mange kjører - unnskyld uttrykket, men det er vel forankret i vår språklige arv: som kjærringer. Er man så usikker at man ikke kan holde i det minste en viss minstehastighet, burde man ikke da heller ta buss eller drosje? Er man så redd når man kjører bil, må da selve bilkjøringen bli en traumatisk og lite positiv opplevelse?

Burde ikke førerkortbestemmelser og veitrafikklov stille krav til "egnethet" til sjåfører som skal dele veien med oss? Er førerkort en menneskerett? Jeg bare spør.