Et øyeblikks blondhet

Endelig har solen kommet, og alt blir tørt. Tilogmed gårdsplassen min har gått fra å være hengemyr til litt støvete. Og det er da man oppdager en våt flekk under bilen, sånn omtrent akkurat rett ved tanklokket ca. Og når man oppdager sånt så panikkringer man den Unge Kjekke Broren. Han tar ikke telefonen. Da går man inn og logger på finn.no sine bilsider, fordi man er sikker på at dette er en lekkasje i bensintanken, og sånt har man hatt på biler før. Erfaringsmessig vannvittig mye klunder og heft og utgifter, her er det likegodt å kaste inn håndkledet og erklære VolvoDyret for veldig nær-døden.

På nettet finner jeg i bråfarten ingenting i rimelig nærhet som passer en heller slunken alenemors økonomi. Jeg rekker å bli oppgitt og føle litt på at livet er urettferdig før den Unge Kjekke Broren ringer meg tilbake. Den samtalen foregikk ca sånn :

Jeg : *hyyyyyl & hikstegråt*   Det er en våt flekk under bilen min, der jeg fyller bensin!!!!

Han, litt lakonisk : Det er ikke bra.

Jeg, nærmest i fistel : You think!!!!

Han : Ja, lukter det bensin da ?

Jeg : Nei, ikke egentlig. Men det er litt sånn blankt, og litt....nesten klissete....?

Han, alvorlig : Du får smake da.

Jeg : Smake ? Er du sprø ? Nei, jeg smaker ikke!

Han, flirende : Spiller uansett ingen rolle, jeg vet ikke hvordan bensin skal smake.

Jeg : *fres*

Han : Du får åpne panseret og sjekke bremsevesken.

Jeg : Oh, genialt....da er det logisk at det ikke lukter bensin.

Jeg : Men den tanken er full jo.....da er det ikke det !  (her er vi tilbake i dypeste fortvilelse)

Han : Du.....har du noe liggende i bagasjerommet ditt som lekker ?

Det er da jeg husker den fem liters oljekanna jeg kasta litt uvørent opp i bagasjerommet forrige dagen.

 

Og den Unge Kjekke var snill, han lo ikke sånn kjempemye....