Etter fire dager og 1000km har jeg nå fått mitt første virkelige inntrykk av det nye Hakkapeliitta R2, og endelig har det blitt kaldt nok om morgenen til dekket får litt føling med temperaturene det er ment å skulle jobbe under.

Med 0-5 grader om morgenen og 10-15 grader på vei hjem om ettermiddagen er det tydelig at vinterdekk ikke er sommerdekk. Jeg fortalte jo i førsteinntrykket at jeg ikke opplevde dekket som spesielt mykt, selv ved høye temperaturer, sammenlignet med det andre vinterdekket mitt, men du verden for en forskjell det er mellom kjøreopplevelsen om morgenen og om ettermiddagen nå. Om morgenen virket dekket støtt og forutsigbart ved kraftige oppbremsinger og raske filskift, om ettermiddagen derimot kjentes det noe vinglete og uforutsigbart, ikke direkte usikkert, men jeg måtte holde litegranne mer i rattet for å holde meg i rett spor, for å si det slik.

Dekkstøyen som jeg rapporterte om i forrige innlegg ser også ut til å ha gitt seg. Kan det ha med temperaturen å gjøre? Faktisk så mener jeg at dekket støyer mer når det er varmt enn når det er kaldt. Min teori er at det varme og myke dekket klasker hardt mot asfalten mens det kalde og harde dekket ruller lett over asfalten.

Vel, det skal bli mye kjøring neste uke også, så da får jeg jo testet det litt mer...