Her oppe på fjellet i over 1000 meters høyde har denne vinteren så langt vært bitende kald. Fra ut i november til  februar har gradestokken stort sett vist mellom 7 og 20 grader minus på dagtid. Det har vært noen litt mildere dager innimellom, men ikke mange og ingen over tre minus. Godt føre på vidda for folk på ski og godt føre på veiene her oppe for folk i biler - i hvert fall for meg med firehjulstrekker og Hakka R.

Lulla inn i og sløvet av gode kjøreopplevelser på fjellet, kjører jeg ned i dalen her en kveld. Skal inn til byen en tur. Nedover dalen blir de to asfaltstripene i min kjørebane breiere og breiere helt til hele veien skinner i svart asfalt i lyset fra billyktene. Skinner, ja, tenker jeg, det må ha regnet. Tre plussgrader lyser det på dashbordet. Merkelig allikevel, det har jo ikke vært en sky på himmelen i dag! Brått slår det meg at det pokker ikke er våt asfalt jeg kjører på, men blank is! Panikkbremsing for å få ned farten er ikke langt unna. Men jeg vet av erfaring at sånt gjør du ikke ustraffet hvis  du vil bremse opp en firehjulstrekker på glatta - selv ikke om du hadde hatt pigg på dekkene. Så jeg girer forsiktig ned og kjører greit videre - etter forholdene, som det heter. Neste dag leser jeg i avisa at  ikke alle ute på østlandsveiene den kvelden har gjort det!