I det siste har det vært veldig stabilt og fint vinterføre! -2 til -5 grader, rett ofte en sånn forsiktig dryss av snøflak, perfekte forhold for både det ene og det andre. Noen steder er asfalten bar, andre steder ser den våt ut, så det gjelder å huske at det som oftest betyr ar det er noe is på veien. Men jeg er svært godt fornøyd med mine Hakka-dekk. Nå er det kanskje akkurat slike forhold de er laget for også!
Familien kjørte en tur til Askim på søndag, og det var plankekjøring. GPS'en var for anledningen syk, og jeg klarte selvfølgelig å kjøre feil og legge avgårde sørover langs E6 etter at vi kom ut av Oslofjordtunnellen. Dumt. Så vi endte opp på noe småveier imellom for å slippe å kjøre tilbake. Det gikk greit, helt til guttungen hylte i baksetet "JEG MÅ KASTE OPP". Right. Da er det bare en ting å gjøre. Stoppe. Fort. Dekkene lot som det var sommer og bare stoppet med en gang. Her var desverre ikke noe stoppested, så det ble å legge så mye av bilen som mulig ut i snøen på skuldra. God og bred skulder, så det gikk greit. Etter at småen ble ferdig med sitt skulle vi inn på veien igjen. Hjulene spant i snøen i sånn ca. omtrent 8,5 centimeter, så var det plankekjøring igjen. What's the problem!
Dekkene fikk bare prøvd seg en gang til den dagen, og det var da jeg ikke la merke til en bil som kom snikende litt fort fra høyre. Men også den testen ble perfekt passert, jeg er sikker på vi ikke gled mer enn 8,5 centimeter denne gangen heller før full stans.
I dag har jeg frest rundt i familens Nissan Micra, som ikke har Hakka-dekk. Til dens forsvar så er disse dekkene heller ikke nye i år, men det er god forskjell. Det lille strekket jeg best merker forskjellen på er en liten gate i nærområdet her som har litt av alt. Sånn passelig oppoverhelning, relativt bart i sporene, men polert is rundt fartshumpene og før rundkjøringen, snø- og salt-blandinger utenfor sporene. Oppover her lugger det litt i Hakka-dekkene også innimellom; the evil eye som jeg kaller det lyset som kommer på når veigrepet forsvinner, lyser gjerne opp en 5-6 ganger på vei opp her med Toyotaen, selv om den tar seg greit inn. Men med Micraen spant jeg nesten kontinuerlig opp her i dag, den fant fornyet feste på tre steder og ellers var det en mer leken fornøyelse å ta seg opp med den.
Min kjepphest i årets vintersesong ser ut til å ha blitt saltsøl. Hvis Nokian klarer å fortsette å gripe såpass bra på fast underlag, og la alt dette sølet (se bildet) ligge igjen på veien, da begynner vi å nærme oss det perfekte dekk, tror jeg!
