Da var det igjen tid for en kort statusrapport om dekkene mine. Fordelen med alle disse turene til Kristiansand i forrige uke – selv om hver tur ikke er mer enn 12 mil tur/retur er jo at det renner inn masser av kilometer, slik at både dekkene mine og jeg blir noen erfaringer rikere og at jeg kan skrive om det.

Hvorvidt dekkene mine har så mye glede av turene, det vet jeg ikke, men jeg har i hvert fall det, for dekkene er usedvanlig gode å kjøre på, og føles trygge i alle situasjoner, kanskje med unntak av ekstrem- og nødsituasjoner for der har jeg ikke fått testet dem ennå, heldigvis kanskje.

Ved 5000km byttet jeg dekkene foran og bak for å få til en jevnere slitasje og da var det i underkant av 6mm foran og i underkant av 7mm bak. Nå, etter dekkbyttet og 1000km til, er det litt mer enn 6,5mm foran og litt mer enn 5,5mm bak.

Jeg merker også en viss forskjell i slitasjen avhengig av hvilket spor jeg måler i, det er litt mer i ytterste enn i innerste sporet. Det er vel en halv millimeter forskjell fra det innerste til det ytterste sporet, og det er kanskje ikke nok til å sjekke forstillingen? Det kan jo være at det bare er bilens medfødte understyring som gjør at jeg må presse litt på i svingene og som sliter på dekkene?

Bildene viser henholdsvis høyre og venstre dekk foran. På venstre side er 7-tallet fortsatt så vidt synlig, mens det på høyre side er så godt som borte, dvs. det er der, men det er så svakt at det ikke vises på bildet.