Helg. Biltur. Dekktest. Etter rullemotstandsturen på lørdag var det veggrep og kurvekjøring som stod på på programmet på søndag. Tyve mil med lett blanding av svingete asfalt- og grusveger langt borte fra E18. Og hvordan var det? Vel...

Dere som har lest de tidligere innleggene mine husker kanskje at jeg klaget over at bilen føltes mer understyrt med Hakka Green enn hva den var før, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Det vil si, det er kanskje mer bilens enn dekkenes feil, hvis jeg skal si det som det sannsynligvis er..

I jakten på et svar på dette med understyringen har jeg nemlig tatt frem de gamle testrapportene jeg brukte da jeg bestemte meg for å kjøpe bilen min. Her står det svart på hvitt:

Skoda Fabia har eit understell som gjev moderate køyreeigenskapar, med klar tendens til understyring om ein pressar den i svingar.Er du på jakt etter sportslige egenskaper er en Skoda Fabia stasjonsvogn feil adresse. Bilen kjører ryddig, med en lett tendens til understyring, som blir kraftigere hvis du presser på i svingene.

Med andre ord, det kan godt være at bilen føles mer understyrt med Hakka Green, men det er ikke ene og alene dekkenes feil. Og som jeg også sa i mitt første innlegg om Hakka Green, styringen føles ikke mindre presis med Hakka Green, bare litt annerledes.

 

 

Uansett, dette en tur som kan anbefales for de som vil oppleve litt uberørt natur med skog, skog og atter skog og litt vann her og der. Etpar mil av strekningen er grusveg, og jeg fikk dermed også sjekket hvordan dekkene oppfører på grus. Her skulle jeg kanskje ha stresset bilen litt mer enn jeg gjorde, men tanken på å uheldigvis kjøre ut i en sving på en gudsforlatt veg midt i øde(skogs)marken der jeg neppe kom til å møte en annen og forhåpentligvis hjelpsom bilist de neste tre timene eller så virket ikke særlig forlokkende. Ikke var det mobildekning heller, slik at også Viking var litt mer enn en telefonsamtale unna. Derfor ble det med tanken, og dekkene oppførte seg ganske så eksemplariske på grus under relativt usportslig rallykjøring.

 

 

Det var nesten litt morsomt å svinge av hovedvegen og inn på grusvegen for å møte et slutt-på-50-sone-skilt. Men rett skal være rett, det var 50-sone der jeg svingte av, og nå begynner to mil gjennom skog og bare skog, så det er helt korrekt skiltet, selv om det der og da ikke fristet så veldig mye å kjøre fortere enn 50 i det hele tatt.

 

 

Like morsomt var det å møte et begynnelsen-på-70-sone-skilt i andre enden av grusvegen da jeg kom tilbake til sivilisasjonen etter to mil uten å møte en eneste bil, også det formelt sett helt korrekt skiltet.

Som sagt, en kjempefin tur som ikke gjorde meg noe mindre sikker i dekkvalget mitt.

Én ting jeg merket meg litt ut på dagen, da temperaturen 

hadde 

steget opp mot 15 grader, var at dekkene var langt stillere på asfalten nå enn i dagene før, da temperaturen såvidt kom opp i en 7-8 grader. Det lover bra for resten av sommeren.