Lørdag. 50-års lag. 750km tur/retur samme dag. Våt asfalt. Bort om morgenen, hjem om natta. Mørkt og svart. 12 timer i bil. Det oppsummerer helgen min.

Jeg fikk i alle fall testet hvordan Hakkapeliitta oppfører seg på våt asfalt. For det var ikek annet en regn regn og atter regn hele vegen. Og dekket oppførte seg slettes ikke så verst, selv om EU-merkingen tilsier at det er helt elendig, noe det sammenlignet med sentraleuropeiske vinterdekk helt sikkert er, uten at jeg merket spesielt mye til det på min tur.

Alene i bilen og på vegen for det meste av turen kunne jeg ta i litt ekstra i svingene uten å bokstavelig talt skremme vannet av hverken passasjerer eller medtrafikanter, og bilen opplevdes som stø og fin, selv om jeg kjente at ESPen var litt aktiv enkelte ganger og sørget for at halen på bilen holdt seg på vegen slik den skulle.

Jeg tok også litt ekstra fart gjennom større vannansamlinger på vegen, spesielt der vannet hadde lagt seg i sporene, og det lugget litt så klart, men noe vannplaning klarte ikke jeg å få til sålenge jeg holdt meg til fartsgrensen og bittelitt til.

Med andre ord, så langt er dekket helt godkjent.