I dag var jeg og guttungen avgårde i en slalåmbakke på barnebursdag. Den siste bakken opp til parkeringsplassen var blankis med en del strøsand her og der. Jeg klarte ikke å komme opp, men det hadde nok gått om jeg hadde bestemt meg for det, jeg var litt uklar i mine intensjoner og fikk for lite fart. Så jeg parkerte på det nederste nivået.

Da vi skulle dra avgårde igjen ventet vi mens en av de andre kjørte ut, og de spant og gled sidelengs bortover parkeringsplassen, rullet ned vinduet og informerte om at "det er svært glatt!"

Jeg koste meg naturligvis godt da jeg kjørte ut av den samme parkeringsplassen uten å gli en centimeter. Go Hakka!