Den aller siste skanse mellom meg og et bjørkevedsoppvarmet hus med duft av nystekte rundstykker er den aller siste kneika opp til gårdsplassen. En 90-graders sving nederst gjør at man ikke får noen særlig fart med seg til hjelp heller. Vi hadde skikkelig holkeføre for noen dager siden, og da fikk jeg endelig prøvd hva de nye dekkene var gode for. Mer om det senere, først må jeg fortelle om min sønn som skulle forsere bakken før meg.

Han kunne i ettertid fortelle at det måtte fire forsøk til for å komme opp. Nå kjører han en tilårskommen BMW (ja vi liker tyske biler her i huset) med ikke akkurat utslitte, men heller ikke framifrå vinterdekk. Han måtte ta ordentlig tilsats for å komme opp, kunne han fortelle da han smilende kom inn døra. Joda - jeg også husker hvordan det var å være 19 år :)

Etter en kort handletur var det min tur å forsere samme bakke. Jeg kunne se at strøbilen fortsatt ikke hadde avlagt vår lille avkrok et besøk idet naboen som kom skliende ned bakken. (se video) Hun skulle ned til bilen for å hente handleposene etter å ha mislyktes med å komme opp bakken. Jeg så på dette som den ultimate holketesten for dekkene og lot det bare stå til. Resultatet kan du ser her: <VIDEO>Noen minutter senere ble en annen nabo stående på tvers midt i bakken etter å ha kommet NESTEN opp, for så å skli bakover igjen. Thank you Hakka 7