Jaja. Som lovet, hvordan funket dekkene som sjekkelinje.

Jeg kastet meg ut i det uten egentlig å ha tenkt gjennom saken, det viste seg å være litt vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg mener....vil du være med meg hjem og se på dekkene mine ? really ? Det er jo ikke helt det du går rundt og sier til folk på gata. Ihvertfall ikke på et pittelite sted som her. Så, jeg spurte først en kollega, litt feig må det være lov å være. Han mente han så mer enn nok av mine bilringer fra før av, og ville ikke. (Dette er en kommentar som selvfølgelig kommer til å hevnes på mest mulig utspekulert måte.)

Og så har vi en annen fyr jeg kjenner, som meldte seg frivillig så fort han hadde lest den forrige bloggoppdateringen. Han insisterte på å bli kalt Mr Big, jeg tror ikke vi skal spekulere så mye i hvorfor, men han var omtrent tusen hakk hyggeligere enn kollegaen, så jeg bestemte meg for å avslutte testen mens jeg var på pluss.

Ut over den fryktelig puslete sjekkelinje testen så har det ikke skjedd stort. Vi har vært innvandert av planleggingsdager, fridager, inneklemte dager, helligdager,  prikker (les vannkopper) og solskinnsdager. Mao, VolvoDyret har knapt luftet seg av gårdsplassen.

Men nå er det full fres i det lille grønne huset i skogen igjen, og det blir igjen pendling til og fra jobb, fotball, hest, skoleting og barnehageting, venner, bading, familie og som vanlig skulle jeg helst vært minst to forskjellige steder samtidig.

Ja til kloning !