"Juhuuu, det snør, kan jeg dra ut og leke?!" Det har som sagt i lengre tid kommet et forsiktig dryss med snø mer eller mindre kontinuerlig, men det har vært så forsiktig at det ikke igrunnen har vist noen videre forskjell på bakken. I går sank temperaturen og det begynte å snø tettere. Resultatet ble -12 grader og et silkelett centimeter tynt lag med lett krystallsnø. Kjempevakkert! Og *veldig* moro å kjøre på! Vel, det skulle vise seg at ikke riktig alle likte det så godt. På vei til idrettsstadion litt tidligere på kvelden kjørte jeg bak en kar som åpenbart var ukomfortabel. Det gikk i 18 km/t og med full stopp hver gang det kom noen i mot... Jeg pleier å si at jeg setter pris på at folk ikke kjører fortere enn de føler seg komfortabel med, heller enn å lage en ulykke og masse ugreie, men dersom man er såpass usikker er det mulig bilen heller skulle stått hjemme akkurat den dagen. Menmen. Sånn har ikke jeg det! På tide å dra ut og leke litt, teste grensene til dekkene litt... Da mørket falt på og alle hadde lagt seg, da sneik jeg meg ut!

Først måtte jeg gå og hente bilen, som av forskjellige årsaker var blitt stående igjen på idrettsstadion. Og jeg må si at det var blitt ganske glatt - jeg gled et antall ganger på veien. Asfalten under snøen som så bar ut hadde nok en del fukt i seg som nå hadde frosset og blitt presset ned mellom porene til en ganske polert overflate. Noen steder var det åpenbar is under (som med den fallende temperaturen var blitt ganske hard), andre steder hardkjørt snø, noe løs snø og litt saltsuppe, også det flortynne laget med frisk snø-hinne på toppen.

Jeg skal ikke si at jeg kjører defensivt til vanlig, jeg har mer en myk kjørestil. Er brukbart flink til å se fremover slik at jeg sjelden må bremse hardt, men likevel betrakter jeg meg som noe offensiv i stilen. I kveld la jeg igjen det myke hjemme og kjørte litt hardt. Harde akselerasjoner, harde oppbremsinger, litt røff på rattet. Bare for å se.

Først den slake bakken i nærheten som jeg tidligere sammenlignet dekk i. Nå var det langt mindre feste også for Hakka-dekkene! Jeg måtte opp i tredje-gear og ned i turtall for å slutte å spinne, så nivået begynte å nærme seg det jeg opplevde med den andre bilen. Hm.

Videre utover mot Mjøndalen bar det. Jeg tok inn på en parkeringsplass (her var det mer snødekke under) og ga på det jeg klarte for å se om jeg fikk skrens (noe jeg også prøvde i et par rundkjøringer), men Hakka-dekk og antiskrens i skjønn forening gjorde en fabelaktig jobb, og bakparten satt som limt. Heia Nokian!

Det var slett ikke vanskelig å få dekkene til å spinne, det var bare å trykke litt på gassen. På tide å teste bremser. I 60km/t på en strekke der jeg ikke tror det saltes hugg jeg bremsene i bonn, og gikk ut for å skritte opp avstanden. 37m. Greit nok... Det var fascinerende å se dekkmønsteret i bremsesporene, klart avtegnet også helt mot slutten av oppbremsingen (kom bare nesten frem på bildet). Jeg prøvde dette flere ganger nedover med sammenlignbare resultater. Ned den siste bakken mot Mjøndalen er det en 180 grader sving, der kan man anta at mange bremser mye, her var det glattere. Her ble bremselengden min 30-40% lengre! Kan være verd å merke seg.

På vei inn mot en sving lot jeg med vilje være å slakke ned nok, for å se om bakparten slapp, og det gjorde den til slutt - men det var bare såvidt jeg kunne merke at den kom før den tok seg inn igjen. Bemerkelsesverdig god sidestabilitet! <spøk>Trenger man glattkjøringskurs lenger?!</spøk>

Så måtte jeg snu for å teste ut en bakke som er litt tricky. Det går over fra 60 til 40-sone på vei opp i en slak venstre-sving, så kommer en bratt høyre-sving mens bakken blir brattere, etterfulgt av en ny venstre- og høyre-sving over bakketoppen. Tidligere har jeg stadig kommet over en eller annen som har kjørt seg fast oppi her når det er skiftende forhold, også må de bak stoppe, så klarer ingen å ta løs fra stillestående, også må alle begynne å rygge ned... Et lett artig sted, med andre ord. Vanligvis pleier jeg å ta denne bakken i andre-gear, siden den er akkurat litt tung for tredje-gear (ingen kraft å gå på), men i dag siden det var glatt tok jeg den i tredje-gear. Hver gang turtallet tikket over 2000 omdreininger begynte hjulene å spinne! Men så lenge jeg holdt meg under så var det ingen sak og jeg hadde ingen problemer med å komme opp. Så kjedelig! Eller... jeg mener... så fint!

Ok, snu igjen, ned på E134 i retning Drammen. Her så jeg lekenattens første biler. Veibanen her nede var "bar", men jeg hadde foretrukket det hvite dekket som ihvertfall ikke prøvde å lure meg med at det ikke var glatt. Måtte holde lekinga under kontroll med trafikk rundt meg, så det ble med et par forsiktige prøve-bremsinger for å konstatere at det var ikke allverdens med feste her heller.

Nå dro jeg opp til bakken opp mot Fjell for å gjen-oppsøke et sted jeg ble stående og spinne tidligere (nevnt i en tidligere post). Jeg dro ut på den samme sideveien, stanset og skulle prøve å ta løs ut på veien igjen. Og det samme skjedde! Jeg prøvde alle mine overtalelsesevner, men det var og ble umulig å ta løs i den retningen jeg ønsket, dekkene spant (altfor) villig avgårde og bilen gled nedover istedetfor opp. Det ble masse rare spor etterhvert som jeg skrapet vekk det hardpakkede snølaget fra riktig hard is under. Jeg hadde ørlitegranne bedre feste enn forrige gang jeg var her, og det hadde nok noe med saltsøl å gjøre - det var mindre av det tilstede i dag. Nede i krysset, i alle fall. Det var lett å finne saltrester oppover bakken. Så, da skulle jeg gjøre som det ble foreslått, kjøre opp bakken og komme ned igjen for å prøve igjen med mindre salt på dekkene... Men *det* ble ikke lett! For jeg hadde samme problem på vei opp bakken. Etter 3-4 forsøk klarte jeg til slutt å klore meg opp med litt oppfinnsomt sporvalg, men området så jo ut som en middels lekeplass etter at jeg var ferdig. Håper ingen av naboene våkna! Som planlagt snudde jeg et par hundre meter inn og kom ned igjen. For moro skyld måtte jeg teste bremsene midt i den glatte bakken, og ABS'en ga også opp, jeg bare gled et par meter på stive hjul. Heehee. Vel nede i krysset skulle jeg prøve å ta løs på samme vis som før, men nei. Jeg har funnet min nemesis!!

Vel, med dette avsluttet jeg nattens leketur med masse ålreite dekk-erfaringer og gikk hjem og la meg for å sove, nesten som vanlige folk!