Et golv, et golv, mitt kongerike for et garasjegolv! I USA er garasjen mannens domene, en slags utvidelse av selve huset, der man kan finne alt av verktøy, musikkanlegg, belysning, sitteplasser, kjøleskap til drikke osv osv, et oppholdssted for Mannfolka. Huset som vi bor i har ikke hatt noe garasjegolv før. Det har vært en hule med steinvegger og jordgolv. Greit med tak over, men inni hulen er det mørkt og fuktig og ikke sånn voldsomt trivelig. Ikke noe sted å oppholde seg, og ikke allverdens det er greit å oppbevare der heller pga fukt. Og det har luktet hule, noe som fra tid til annen har vært merkbart inne i bilen(e) også. Så når That Time of the Year er over oss to ganger i året og det skal skiftes dekk, så har jeg alltid tatt det ut i den singelbelagte oppkjørselen når jeg skal skifte dekk. På høsten er det og ofte litt småguffen temperatur når jobben må gjøres.

No more! Litt tidligere i høst fikk vi lagt betong på golvet i hula, og plutselig har vi en garasje det er trivelig å være i. Det er tørt der, det lukter ikke hule lenger, jeg har satt ut et par høyttalere jeg kan koble mobilen til, og det er relativt varmt og jeg kan lukke døra mens jeg holder på å skifte dekk. Det er flatt på gulvet så jeg slipper å lete etter fornuftig underlag for jekken, og jeg trenger ikke å bekymre meg for om hjulbolter forsvinner i singelen. Med høy musikk til arbe' har det nesten blitt en fryd å skifte dekk. Nesten. Vel, det hjelper også litt at det står Nokian Hakkapeliitta R på dekkene mine!