Nåja, sånn helt over er sommeren vel ikke, men det er i alle fall på tide å tenke på høst og regn og om jeg har nok dekkmønster igjen. Og det har jeg. Vannplaningsmerket på DSIen som Nokian kaller den er fortsatt godt synlig, og jeg er fremdeles et godt stykke unna 4 mm, som er min selvpålagte grense for å skifte dekk. Å kjøre med dekk som har noe mindre enn det føles for meg som å kjøre rundt på slicksdekk, noe de jo strengt tatt ikke er, men i høstregnet er ikke jeg den som liker å ta sjanser.

I skrivende stund har mine Hakka Green fått oppleve 11500 km på norske veger i vår og sommer, og jeg skal nok slite litt for å komme opp i 15000 km som i fjor, men helt utenkelig er det kanskje ikke. Jeg kjører tross alt 30000 km i året, så med 2500 km i måneden og en drøy måned igjen av sommersesongen, så burde det nok gå. Alt avhenger av været framover, og hvis høsten blir like mild og våt som i fjor kan jeg jo bruke sommerdekkene helt fram til jul, men jeg tror ikke jeg skal sjanse på det.

Etter å ha brukt både rett felgdimensjon og rett dekkdimensjon på sommerdekkene i år, noe som forbedret kjøreopplevelsen betydelig, er jeg jo litt spent på å gå tilbake på vinterdekkene, som i utgangspunktet er et nummer for små. Felgen der er 14", ikke 15" som på sommerdekkene, og profilen er 185/65, ikke 185/60 som på sommerdekkene, dvs. en noe høyere sidevegg for å kompensere for mindre felg. Etter som sagt å ha kjent hvordan bilen oppfører seg så mye bedre med rett sommerdekkdimensjon er jeg nå faktisk litt i tvil om de vinglete kjøreopplevelsene med Hakkapeliitta R2 i fjor vinter ene og alene skyldes dekket eller om feil felgstørrelse og dekkdimensjon ikke også var litt medvirkende. Desverre, fordi det fremdeles er godt med mønster igjen, så må nok den testen vente til neste år, for nye vinterdekk og nye felger ligger noe utenfor budsjettet mitt i høst.