Har i dag kjørt bortimot 20mil på veier med saltlake og veier som var mer vinterveier. Merker at når man kommer fra en salta vei selv med pigg så henger møkka litt igjen før feste er optimalt, men ingen stor overraskelse egentlig og er blitt vant med det.

Når man svinger av for å kjøre mot Norefjell alpinsenter går veiene fra salta hovedvei til en mindre vei som er fri for salt, men som består av ett fint lag med snø og isdekke på asfalten. Veigrepet er der, men kjørte forsiktig slik at jeg ikke skulle få noen overraskelser. Følte meg uansett trygg og følte heller ikke at veigrepet skulle forsvinne.  Hadde litt planing på saltsørpa da jeg kjørte ute på hovedveien, men veigrepet kom tilbake etter en liten stund og følte meg heller ikke utrygg da jeg hadde ett øyeblikk med mindre veigrep. Litt stresset kan man jo bli, men fokuset på veien og håndteringa skal og sitter inne så det meste går på autopilot og har heller ikke hatt noen uhell med kjøretøyet.

Synes egentlig at det å kjøre på vinterveien var mer behagelig enn den salta hovedveien siden jeg da viste hvordan føret var og tilpasset da farten etter forholdene noe som jeg også gjorde på de saltede, men der ser man ikke hvor det er glatt like lett og det er sørpe og slikt.