Da jeg begynte mitt forfatterskap på denne bloggen her trodde jeg aldri at jeg kom til å skrive så mye som jeg har gjort, langt mindre at jeg kom til å bli den mest aktive testføreren, ihvertfall ikke på en lang stund ennå.
Men der tok jeg feil, og det blir faktisk lettere å skrive jo om sine erfaringer som testfører oftere man skriver, for da er man litt innstilt på å finne ting å skrive om, og da legger man gjerne mer merke til ting som det kan være verdt å skrive om. Og ikke minst, man får også mer lyst til å skrive, faktisk så mye lyst at man bruker alle de mulighetene man har til å skrive.
I skrivende stund, som det heter det så fint, så sitter jeg nemlig på bussen fra Arendal til Oslo og skriver. På de fleste jobbreisene tar jeg bilen, men akkurat til Oslo er det buss som gjelder, rett og slett for å unngå køen inn om morgenen og køen ut om ettermiddagen. Selv om bussen går klokka fem om morgenen, så er det likevel utrolig mange som tar denne bussen, og mens de fleste andre passasjerene døser behagelig de fire timene turne tar, så sitter jeg og hamrer ut innlegg etter innlegg på tastaturet mitt, nok til flere dager fremover. Jeg får uansett ikke til å sove på bussen, og noe skal man jo bruke tiden til, så hvorfor ikke være produktiv?
Det ligger tross alt litt ansvar i det å være testfører. Ikke bare forventer Nokian å få ærlige og nyttige tilbakemeldinger på mine erfaringer med Hakka Green, slik at de kan forbedre dekkene sine, det gjør også de som leser denne bloggen, slik at de kan lese hands-on erfaringer om de dekkene de vurderer å kjøpe, erfaringer man ikke får vite om gjennom å lese dekktest etter dekktest. Og innleggene bør jo komme med jevne mellomrom, ellers gidder de neppe komme tilbake for å lese mer, det vet jeg blant annet fra bloggen min om husprosjektet mitt (så fikk jeg sneket inn litt reklame for den bloggen også).
Rik blir jeg riktignok ikke av dette her, og ære og berømmelse har så langt også latt vente på seg, men moro er det, så derfor vil det fortsatt komme spennende (og kanskje mindre spennende for noen) innlegg fra meg. Og jeg håper på flere innlegg fra dere andre også, slik at det ikke bare er Ingrid og jeg som kjemper om teten her. Akkurat nå føler jeg meg nemlig svært så alene på bloggen her
