Forleden aften var jeg på tur hjem. Føret var fint, og trafikken liten - dette var på "bygdevei" med jevnt lite trafikk - og jeg holdt forholdsvis greit driv. Man føler at men kan det med Hakkapeliitta R (som vel er betegnelsen på mine piggfrie). De gir beskjed i god tid når det nærmer seg grensa i svingene, og gir godt grep når du tar i akselererer. Overraskelsen kom når jeg nærmet meg en bil som kjørte betydelig saktere enn meg. Jeg tenkte at den passerer jeg helt greit, uten å bremse, vegen var rett, og det var klar bane.
Men så, sjåføren satte på blinklys til høyre og la seg ut til venstre - kanskje for å greie svingen - og det ble heller tvilsomt med plass for meg. Løsningen var selvfølgelig å bremse. Avstanden var i utgangspunktet god - trodde jeg. Grov feilbedømming! ABS'n ristet så jeg så firedobbelt, uten at farten ble nevneverdig redusert. Heldigvis rakk fyren å komme seg i sikkerhet.
Hva lærte jeg av dette? Jeg lærte at disse dekkenes grep i de fleste situasjoner er veldig bra, og det er lett å bli lurt til tro at man kan redde seg unna hvilken som helst situasjon, selv om man er i overkant modig (les: verdensmester). Selv om dekkene er gode, må man likevel være oppmerksom på at vinterføre er og blir vinterføre.
