Her har jeg havnet litt i bakleksa med skrivinga, jeg samlet opptil flere bloggbare erfaringer på min Trondheimstur, som jeg nå er trygt hjemme fra. På tirsdag åpnet Rørosmartna'n, og vi skulle kjøre fra Trondheim til Røros i den forbindelse, tre stykker i bilen.
Baksetepassasjeren sovna mens vi kjørte utover vårveiene oppover Gauldalen. Her var det sporete og litt snøslaps mellom sporene, men ikke spesielt glatt. Men jo lenger vi kom oppover dalen, jo mer vinterføre ble det. Senket farten litt, men jeg hadde foretatt et par bremsetester og hadde fint feste... helt til plutselig....!!!
Jeg havnet bak en liten kombi hvis sjåfør åpenbart følte seg usikker på føret. Det gikk veldig i rykk og napp og ikke altfor fort, så jeg ville helst forbi. På en lang oversiktlig strekning valgte jeg å starte forbikjøringen min, men jeg ble distrahert av at denne bilen krysset gulstripa inn i mitt felt to ganger mens jeg var på vei forbi, så jeg måtte børste støv av et lite brukt bilhorn for å få ha min halvdel av veien i fred. Dette førte til at forbikjøringen tok en hel del lenger tid enn planlagt, og jeg begynte å nærme meg en skarp sving. Her var det plutselig g-l-a-t-t inn mot svingen - helt polert. Her fant dekkene ingen feste whatsoever, ABS'en laget bare noen fortvilte klikkelyder, det hylte og peip i systemene som varsler manglende veigrep (som om man skulle trenge det!), og bilen hadde helt klare meninger på hvor vi skulle hen - rett frem. Jeg skled fremover med litt sving på styrehjulene. Det gikk ikke fortere (ca 40km/t) enn at jeg hadde god tid til både å følge med hvor fort trafikken i mot ville komme dit samt velge meg ut hvor det kunne være best å treffe brøytekanten, men jeg er stadig godt fornøyd med festet på snøføre... i snøen ute i veikanten på motsatt side av veien fant forhjulene feste og fullførte svingen i tide til å være tilbake i riktig felt i god tid før motgående trafikk. Puuuh! En sånn opplevelse per vinter holder.
Men martna'n var veldig bra! Masse liv og røre og morsomme svensker som demonstrerte sine produkter for å overtale oss til å kjøpe.
På vei tilbake utpå kvelden ble vi stående i kø og vente mens en trailer taua ut en stasjonsvogn som hadde kjørt utfor. Enten hadde han ikke sett svingen eller så hadde han tatt en livsfarlig sjanse med forbikjøring, for i følge sporene hadde han krysset over fra venstre til høyre felt like før, delvis i svingen, fått en voldsom skrens og rast delvis sidelengs delvis med bakenden først ut i grøfta så fronten såvidt stakk frem i veikanten. Men det så ut til å ha gått bra både med sjåfør og kjøretøy - det var bare snø og ingen skarpe kanter i grøfta der.
