Føremessig er ting litt sånn "vanlig" nå. Bar asfalt. Med andre ord, ikke så mye å skrive hjem om.

Derfor har jeg lyst på å dele noen andre tanker med folket.

Rosablogging. Dere har sikkert hørt begrepet, og kanskje følgere dere en eller flere av disse rosabloggene. Selv følger jeg ingen av de, de inneholder veldig lite av ting jeg interreserer meg for. MEN, jeg har lest noen innlegg på noen av disse bloggene. Dann og vann, oftest rent tilfeldig.  En av de siste jeg leste husker jeg hverken forfatter eller webadresse til, men innholdet husker jeg. Bloggeren skrev om at det faktisk ikke var så enkelt å være rosablogger, vedkommende kunne ikke bare sløve hjemme og håve inn grunker. Hun (jeg tror i hvertfall det var en hun) måtte jo finne nye antrekk hver dag, ta fine bilder av det, alltid se bra og nysminka ut, og i det hele tatt...det var visst litt av en jobb.

Jeg leste det innlegget og flirte ganske mye. Jeg mener, herregud, så slitsomt liv da gitt. Kle på seg, sminke seg, ta bilder og skrive en side. Sånt kan jo ta luven av de fleste, hehe.

Så plutselig befinner jeg meg i en lignende situasjon selv. Ok, ikke helt, men veldig nesten. Jeg skal jo skrive en liten snutt hver uke om dekkene jeg suser rundt på, og det er jo antagelig fordi det håpes på økt mersalg. Reklamens makt osv.

Og det er faktisk ikke såå lett. Nå har jeg ett produkt jeg skal teste og skrive om, ikke mange. Det begrenser seg jo litt hvordan man kan hale det ut i det uendelige, særlig når føret stort sett har vært våt asfalt, eller tørr asfalt. Og så er det mange vanlige arbeidsdager, samme rute dag ut og dag inn, rutiner. Ingenting egentlig verdt å skrive hjem om.

Jeg mener forøvrig at det å leve av bloggingen sin antageligvis ikke er særlig slitsomt, men jeg har måttet innse at det ikke alltid nødvendigvis er det enkleste. Men jeg nekter å bli imponert før de klarer å leve av å kun blogge om det samme skoparet i seks måneder.