I trafikken i dag er det et vanlig syn at bilister svimer rundt mens de snakker i telefonen. Jeg skal ikke komme og påstå at jeg er noen engel i så måte selv, men jeg jobber med saken. I dag var jeg riktig så flink i så måte, blinket ut til siden og trakk bilen inn i en sidevei som ikke så ut til å være veldig trafikkert da det pep i telefonen. Dette var i den lange bakken opp til Fjell i Drammen. Etter at jeg hadde sendt en sms var det på tide å kjøre videre. Bzzzzzz, hjulene bare spant og jeg kom ikke av flekken. Okay... Litt roligere gasspådrag, prøv igjen. Men neida. Full stopp. Neste forsøk med litt sving på jula. Siste forsøk ble å vrenge rattet helt over og prøve å få forparten til å skli ned i posisjon til å svinge ut. Men den ville bare ikke skli den veien jeg ville.

Endelig ble det nok pause i bilene som skulle opp til at jeg kunne rygge ut på veien for å ta løs derfra istedet. Suksess til slutt. Jeg etterlot meg et par tydelig blankpolerte striper. Men jeg skal jo innrømme at jeg ble litt overrasket over ikke å finne noe feste der. Synes ikke det var spesielt glatt i dag, og -9 grader. Den eneste årsaken jeg kan se for meg må være at det kan være noe saltsuppe fra hovedveien som ligger som belegg på dekkene som hindret meg fra å få feste inne på sideveien som hadde is- og snø-dekke. Jeg er ingen fan av all denne saltinga!