Dett var dett, som det heter. Siste tur med vinterdekk er unnagjort. Nå gjenstår bare helgen, og mandag er det Vianor og omlegging til sommerdekk som står for tur.

Sesongens siste tur var en snartur Arendal-Stavanger tur/retur, 60 mil i alt, ut på tur klokka 03 og hjem igjen klokka 17, en helt vanlig dag på jobben. Vel, kanskje ikke helt så vanlig, for å være helt ærlig, men noen dager er i alle fall slik.

Og det er nettopp fordi jeg må ut å kjøre såpass tidlig at jeg fortsatt har vinterdekkene på, ellers ville jeg nok ha byttet til sommerdekk for lengst. For med klarvær om natten etter regn dagen før er det gjerne fare for litt småglatte partier her og der så tidlig på morgenen, og der er sommerdekkene relativt sjanseløse. Slik var det nemlig onsdag morgen for 3 dager siden, da jeg skulle til Drammen. Rett nok viste biltermometeret aldri mindre enn pluss 1, men med klarvær og våt vegbane var i alle fall jeg på vakt.

Turen til Stavanger gikk i alle fall greit, og i noen særdeles kraftige regnskyll på veien dit fikk jeg også en siste test av dekkenes våtgrep, som med 6mm mønsterdybde fortsatt er upåklagelig. At friksjonen/motstanden på våt veg er høyere er høyere enn på tørr veg er i all fall sikkert, for på turen dit var forbruket 0,4l/mil, men s det bare bar 0,34l/mil på veien hjem. Jeg tolker det som våt meg = mer friksjon = mer motstand = bedre grep, tror jeg da?

Hjemover var det blitt godt og varmt og pluss 12 og igjen kjente jeg det samme som jeg merket meg allerede i fjor høst: Ved høye hastigheter og ved milde temperaturer, så rumler R2 betydelig mer enn det gode gamle Hakka R.

Og det er kanskje greit med litt rumling, for da blir ikke overgangen til sommerdekk så stor heller, for de rumler jo uansett mer enn piggfrie dekk.