Etter en uke der jeg var sikker på at nå var våren kommet så var det jammen vinter igjen her på Sørlandet, og jeg fikk virkelig prøve de de nye piggfrie dekkene mine. Litt overrasket men også litt skuffet, men det er ikke sikkert det siste er dekkenes feil.
Etter to vintre med piggdekk som svært sjelden så annet enn bar asfalt var det rett og slett en fryd å faktisk kunne høre vinden suse forbi og kunne føre en normal samtale i bilen og kunne høre på radioen på ikke høyeste volumstyrke. Herlig! Men huff så myk gummien var; jeg kunne nesten kjenne hvordan dekkene ga etter i litt krappe svinger eller kjappe slalomkjøring. For ordens skyld må det sies at det var 15-17 grader den dagen jeg kjente det som verst, og det er i alle fall et godt bevis på at piggfritt ikke er helårsdekk, men hører vinteren til. Så snart temperaturen krøp under fem og nærmet seg null så var det en helt annen og fastere kjørefølelse, og på bar asfalt kunne jeg kjenne at dekket hadde godt grep mot underlaget.
Så kom slapsedagen i dag. Fint og bart på veg til Kristiansand i morges, men på veg tilbake om ettermiddagen sluddet det tett, og lå det godt med slaps og sørpe i vegbanen, så det var ikke mye over 70 på motorvegen der jeg bare noen timer før hadde ligget i 100. Nesten hjemme gikk sluddet over i regn og vegbanen så tilsynelatende våt ut, og jeg kunne øke farten uten jeg merket noe dårligere veggrep av den grunn. I iveren etter å komme bittelitt fortere hjem forsøkte jeg meg så på en forbikjøring som nesten gikk galt. Om det ikke var vannplaning så var det sørpeplaning; det lugget i dekkene og bilen skjenet svakt fra side til side uten kontroll, så her var det bare å holde godt i rattet og avbryte og legge seg bak bilen foran igjen.
Nå skal jeg kanskje ikke skylde på dekkene og si at det er overgangen til piggfrie Hakkapeliitta sin feil at jeg måtte ta det med ro på dagens føre og ikke kunne rase avgårde slik jeg har pleid på Continental ContiVinterViking2 piggdekkene mine; i 120 og på lett snøslaps var det kanskje ikke annet å vente, og kanskje var det likevel nettopp dekkene som berget situasjonen og gjorde at jeg gjenvant kontrollen.
Jeg kjente jo når jeg forlot motorveien og kom over på snøslaps i adskillig lavere fart at dekkene ikke var problemet; bilen lå godt og stødig selv i krappe svinger og små rundkjøringer.
Uansett, en lærdom å ta med seg. Å kjøre med piggfrie dekk er ikke det samme som å kjøre med piggdekk, men å kjøre piggfritt er ikke mindre trygt enn å kjøre pigget, sålenge sjåføren vet hvor grensen går, og den grensen fikk jeg oppleve i dag.
