Å være vinterdekktestfører kann være en sann tålmodighetsprøve, særlig når vinteren lar vente på seg. Med temperaturer såvidt under og helst litt OVER null, så blir det ikke mye snø, og knapt nok is der jeg ferdes mest.

Vel, det jeg får testet er hvordan mine Hakkapeliitta R2 oppfører seg i sin andre sesong, nå som de nærmer seg snøkristallmerket på dekkslitasjeindikatoren, og i skrivende stund har de rullet 24000 kilometer til sammen siden de kom på i fjor høst.

På de få isbelagte vegene jeg har funnet så langt har jeg merket at dekkene ikke er så veldig forskjellig fra i fjor, og det er bra. Konklusjonen på tørr og våt asfalt er den samme, men jeg registrerer naturlig nok at vannplaningsegenskapene ikke er like gode lenger, nå som mønsterdybden er nesten halvert.

Det som blir mest spennende blir egenskapene på snø, spesielt litt løs snø, for med mindre møsnterdybde antar jeg at det også blir noe mindre gripeevne. Akkurat det er det ikke sikkert jeg får testet i det hele tatt, hvis vinteren fortsetter slik den har begynt. Enn så lenge er jeg i alle fall ikke bekymret for mønsterdybden min.