Da har snøen for godt
kommet til Bergen, og den ser også ut til å holde seg her i noen uker framover.
Bergenserne er godt kjente, som byfolk flest, for å skape kaos de første
snødagene. Dette har utrolig nok ikke skjedd i år! Kjører alle på Nokian dekk spør
jeg meg så. Etter sene natteskift med drosjen og tilhørende nysnø på veien
hjem, er det nemlig jeg som har stått for plogingen de siste 300 meterne med
stigning opp til husveggen. 10-15 cm nysnø har faktisk gått så smertefritt at
det nesten ikke er gøy. I de senere år har jeg utviklet en taktikk for å få meg
opp de siste 100 meterne, med en elegant sladd i siste sving før den bratteste
stigningen. For det første så sliter jeg nå med å få bilen ut i sladd, til og
med ved bruk av håndbrekk, og for det andre så må jeg faktisk sakke ned de
siste 50 meterne for å ikke fortsette videre forbi parkeringsplassen og opp i
skauen. Om det er jeg som har blitt en mer erfaren vintersjåfør kan diskuteres,
men jeg er overbevist om at dekkene har en ganske så stor del av æren. Dette
ble jeg også gjort oppmerksom på av avisbudet som jeg traff på midt i bakken,
til hans store forundring. I sin 4hjulsdrevne Daihatsu Terios fortalte han meg
på ærlig vis at nabolaget mitt og veiene hadde bydd på utfordringer med all den
nyankomne snøen. Han var rett og slett mektig imponert over klatreferdighetene
til den lille Boraen min. Spørs om ikke han og står med et sett nye dekk til
neste vintersesong.