Da har jeg så vidt fått en smak av vinter. Mitt møte med snø med sommerdekk på bilen ble heldigvis begrenset til noen få kilometer, men når jeg ser på Dagsrevyen er det svært mange som dessverre ikke har kommet helskinnet gjennom denne helgen. Vegmyndighetene oppfordrer (for så vidt helt korrekt) de som har sommerdekk om ikke å begi seg ut på veien, men det er enklere sagt enn gjort å holde seg "på stedet hvil" når man har forpliktelser neste dag og bare MÅ komme seg hjem. Selvsagt kan man argumentere med at "det er bedre å komme en dag for sent enn ikke å komme fram i det hele tatt", men det er nå engang sånn med de fleste av oss at vi

prøver

så godt vi kan å oppfylle forpliktelsene og dermed, mot bedre vitende, tar vi sjansen på at det går bra. Med et par måneder gamle Nokian Hakka Z sommerdekk på bilen var det uproblematisk for meg å kjøre de få kilometrene på snøføre, men for all del - det

var

glatt, ja. Ut fra en fysisk betraktning er bremselengde bestemt av bevegelsesenergi og friksjonskoeffisient. Hastigheten bestemmer bevegelsesenergien og når vi tar inn i regnestykket at en dobling av hastigheten medfører firedobling av bevegelsesenergien betyr det enkelt og greit at en liten reduksjon i hastighet gir en stor reduksjon i bevegelsesenergi og dermed bremselengde. Visste dere at en hastighetsøkning fra 70 km/t til like under 100 km/t gir en

dobling

av bremselengden? Veigrep i sving er selvsagt underlagt de samme naturlovene. Selv ikke Petter Solberg eller Sebastian Loeb er i stand til å oppheve naturlovene, men de er usedvanlig dyktige til å utnytte de mulighetene en bil har for å balansere på grensen av det naturlovene tillater. De aller, aller fleste av oss bare må innrømme at vi ligger milevis unna kjøreferdighetene til disse rattvirituosene men det er uansett én ting vi enkelt kan gjøre, nemlig bli

enda flinkere

til å tilpasse farten etter forholdene og se så langt fram i trafikkbildet som mulig slik at vi gir oss selv den ekstra tiden (eller strekningen) vi trenger for å unngå problemer.