Hei.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet om mine egne erfaringer på veien.
Har vel egentlig følt at det ikke har vært så mye behov for det, nå som det er så mange andre som gjør en så god jobb, og kanskje er litt mer upartiske enn meg. Allikevel ville jeg skrive om den morsomste turen jeg har hatt på vinterføre hele sesongen.
Jeg har kjørt piggfritt i mange år. Faktisk har jeg bare hatt et sett med piggdekk siden jeg fikk lappen og bil en gang på slutten av -90 tallet. Da vinteren nærmet seg denne sesongen, var det helt tydelig at dekkene som sto på vinterfelgene mine ikke kunne brukes lenger. Så for å lære litt mer om produktene jeg jobber med til daglig, valgte jeg piggdekk i mønster Hakkapeliitta 7 for å kjenne litt på hvordan de er å leve med. Jeg har såvidt testet de på andre biler tidligere, men det er noe annet enn å kjøre med de til daglig.
Så langt har jeg vært overrasket noen ganger siden de ble montert. Jeg har blandt annet blitt overrasket over: hvor lite de støyer, hvor godt piggene sitter (sjekket igår, og har enda ikke mistet en pigg), og grepet jeg har på skikkelig vintervei. Det siste kom nå på fredag.
Familien min har en hytte i Trysil-traktene og vi skulle dit med et vennepar i helgen. Kjæresten min, mine to barn (3år/9mnd), jeg og alt man trenger for å sysselsette 4 personer ute i en helg ble stuet inn i bilen og nesa pekt mot fjellet. Nå skal det sies at ingen av de to små er spesiellt tolmodige i bil. 3-åringen klarer seg nå som han har tv og kan se på den mens vi kjører, men hun på 9mnd har jeg villet vente litt med å gjøre til slave foran boksen. Turen gikk uten de store hendelsene annet enn kø langs Mjøsa pga veiarbeid, men timene gikk og veiarbeidet gjorde at turen tok lenger tid enn planlagt. Før vi kommer til hytta vår, må vi over på en grusvei for å kjøre over et lite fjell. Man kan kjøre en annen vei, men den er lenger. Nå skal det sies at denne veien til tider er ubrukelig, men med 3 utolmodige passasjerer var valget enkelt. - "Vi kjører grusvei."
Eller jeg trodde vi skulle kjøre grus/sørpe/ubrøyta skogsvei. Det det derimot var, var en strøken vintervei med hardpakket snø! :)
For en tur!! Ungene satt utolmodige i baksetet, men jeg registrerte ikke om de skrek, sloss, måtte på do, eller noen ting. Dekkene satt som sommerdekk på tørr asfalt! Det er noe av det råeste kjøreturen jeg har hatt på vinterføre noensinne! Jeg klarte ikke engang å provosere fram antispinn-ikonet på dashboardet! Far satt bare å smilte, og hadde det ikke vært for at jeg muligens hadde blitt drept av samboer, hadde jeg snudd å kjørt tilbake bare for å oppleve det igjen.
Jeg håper på lignende forhold i Ivalo neste uke for at andre kan oppleve det samme! Jeg er RÅIMPONERT! Eneste grunnen til at jeg kanskje ikke velger Hakkapeliitta 7 neste gang er at jeg så langt har kjørt på 90% asfalt og 10% vinterveier.
Kjør forsiktig videre, og husk at kong vinter ikke har sluppet taket i Norge enda. :)
