Det er mye helt vanlige hverdager, med helt vanlig tørt og bart føre. VolvoDyret tikker og går, dit vi skal og tilbake igjen. Fra hjem til barnehage, til jobb, til barnehage, til hjem, til fotball og stall og alt annet vi skal til. Og ja, jeg kjører veldig mange mil hver eneste uke, men det skjer jo liksom ingenting spesielt. Det er litt utfordrende det her, å finne noe halvveis fornuftig å skrive, som helst skal si noe om hvorvidt Hakkapeliitta dekkene er gode eller ikke.

Men kjære leser, frykt ei ! Jeg har en (god?) venn som har vært behjelpelig med å finne nye vinkler på dekktesting. Granted, jeg er på ingen måte veldig sprudlende om denne nye testen han mente jeg måtte ta på dekkene, men er man i nøden så gjør man det man må gjøre.

Min venn mente jeg kunne teste dekkene som sjekkereplikk. Altså, vil du være med meg hjem og se på dekkene mine, istedet for den litt forslitte om frimerkesamlingen.

Nå tar jeg ikke meg selv veldig høytidelig, men selv min galskap har en grense. Den grensen går forresten sånn rett etter det å bruke dekkene mine som sjekkereplikk altså.

Og, siden dette er en familievennlig blogg så kommer resultatet av dekksjekkingen (!) til å bli publisert om en ukes tid i svært sømmelige former.

Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt.....