Etter de første 6 000 km gjorde jeg et forsøk med å ta ned trykket i dekkene fra 2,5 bar til 2,3 bar. Dette for å prøve ut om dette gav bedre gripe og styrefølelse på føreforhold med løssnø, og i situasoner med "slush" i veibanen. Jeg har nå kjørt ytterligere 6 000 km, og synes å kunne treffe noen konklusjoner.
Hovedinntrykket er at det lavere lufttrykket i dekkene bedrer gripevenen. Jeg mener å kunne føle at dekkene "flyter" bedre oppå snøen i de situasjonene hvor veibanen har løssnø eller er dårlig brøytet. Det er spesielt under føreforhold rett etter nysnø, og hvor veien ikke er godt brøytet, hvor jeg særlig synes dekk og bil oppfører seg bedre. Inntrykket mitt er at bilen svinger bedre og understyrer mindre, samt at det føles som om den sideveise gripeevnen er høyere med det lavere lufttrykket. Dette gir større trygghetsfølelse under kurvekjøring, og relateres til at bilen/dekkene ikke føles så "stiv".
I forbindelse med min langtur i januar til Karasjok, foretok jeg noen vitenskaplig ikke-metodiske bremseprøver. Prøvene ble gjort langt inne i de finske vinterskoger, på lange rette strekninger. Føreforholdet var heldekket veibane med hardpakket snø, (ikke is), og temperaturen ca. -7 C. Bilen ble kjørt i 80 km/t, og det ble deretter tråkket så hardt som mulig på bremsene. Resultatet av testene, som ble gjentatt 3-4 ganger, var at bilen gikk rett fram mens ABS-systemet jobbet hardt. Det ble ikke registrert tendens til at kjøretøyet trakk til noen av sidene, men holdt kurs rett fram. Stopplengden lå på ca 70-80 meter under de rådende forholdene. Hovedinntrykket mitt etter disse testene er at dekkene føltes meget trygge, uten indikasjoner på uventede manøvre eksempelvis ved at hekken slo ut. Det ble ikke foretatt noen unnamanøvrering under testene. Tilbakemeldingen min er allikevel at dekkene og bilen ville helt klart ha behersket dette også.
Ved bestilling av dekkene var jeg noe bekymret for at dimmensjonen 245/45-19 ville være for stor for vinterkjøring i form av den store kontaktflaten til dekkene ville gi dårligere svingkjøringsegenskaper med tilhørende negative understyringsfølelser. Etter nå å ha kjørt 12 000 km, kan det nå fastslås at dette var en ubegrunnet engstelse. Dette sier jeg på bakgrunn av at min forrige bil var en Audi A4 allroad, (2010-modell/143 HK), som jeg kjørte vinterstid med Hakka 5 i dimmensjonen 235/50-18. Dette dekket føltes betydelig mer usikker under alle kjøreforhold, hvor spesielt taklingen av løssnø i veibanen gav en mer nervøs kjørefølelse. Det er derfor et klart inntrykk fra min side at Hakka 7 dekkene, (og i enda større grad de aller nyeste Hakka 8 også, antar jeg), er et betydelig bedre vindterdekk en generasjonene før. For de som lurer på om det er for riskikabelt å velge 19 tommer som vinterdekk, er det min vurdering at dette ikke er noe å frykte. Hakka 7 teknologien synes å takle vinterkjøring på slike dekkstørrelser særdeles godt.
Avlsutningsvis må jeg nok en gang fremheve tre egenskaper ved dekkene som jeg etter 12 000 km nå synes å ha godt belegg for å konkludere med: For det første er det min vurdering at de sideveise "klatreegenskapene" til dekkene i stuasjoner med langsgående spor, (is!), i veibanen er meget gode. Dersom man ønsker å komme opp fra slike spor, tar bilen seg meget trygt og godt ut av dem. Det som er skummelt ved å klatre opp av dype hjulspor, er at man riskikerer sleng på bakenden. Etter min vurdering håndterer Hakka 7-dekkene denne utfordringen på en meget forutsigbar måte. Jeg har til nå enda ikke opplevd at jeg har følt meg uttrygg i slike situasjoner, (Bank i bordet!). For det andre er jeg veldig godt fornøyd med dekkenes svingegenskaper og gripeevne i svingene. Det er en fryd å kjenne at man kan gi gass ut av svingene, mens bilen bare følger med på kursen som dekkene leter fram! For det tredje er støynivået fra Hakka 7-dekkene meget lavt. Dette gir komfortable kjøreopplevelser.
Kontroll av dekkene etter 12 000 km viser videre ingen tegn på ujevn slitasje, og at alle piggene sitter i dekkene slik som sa de var nye. Ingen av piggene er mao. på vei til å komme ut. Mønsterddybden er som ved kontroll etter 6 000 km. Det totale drivstoffforbruket etter de første 12 tusen ligger på 0,65 l/10 km.
Neste uke er det vinterferie i nord, og da settes kursen med allroaden atter en gang over grensen til Finland, til Levi. Er vi riktig "heldig", får vi - 30 C, med tilnærmet feste og friksjon som på sommerføre. Dette blir en tur med relativt tungt lastet bil + full familie. Noe som er en kjørersituasjon som jeg enda ikke har fått erfaring med enda med den nye Audien!
