Endelig kom vinteren til Sørlandet også, og endelig fikk jeg testet ut mine Hakkapeliitta R2 på det føret de er laget for, nemlig snø og is. Og jeg ble gledelig overrasket.
Etter en liten Bambi-på-glattisen-opplevelse her forleden var jeg jo litt skeptisk, men den blanke stålisen der ville selv piggdekk ha slitt med. Likevel var det helt uten en viss uro at jeg beveget meg uti trafikken i går morges.
Det skulle vise seg at jeg det var intet å frykte. Vanligvis tar det jo litt tid å venne seg til hvordan dekkene og bilen oppfører seg på snø og is kontra bar asfalt, men dette gikk over alt forventning. Joda, jeg kjente at bilen skled litt i noen svinger her og der, og det var ikke alle rundkjøringene som ble forsert like elegant, og at det var vinterveg jeg kjørte på var det aldri noen tvil om.
Likevel, mens jeg vanligvis er ytterst forskiktig og ofte bare føler meg fram med bilen etter første snøfall, så kunne jeg nå kjøre nesten som vanlig og til og med gi på litt uten å føle at jeg helt mistet kontrollen. Nå er jo biler nå til dags stappet med elektronikk som kontrollerer bilens adferd mer enn de fleste kanskje er klar over, så det er nok ikke bare dekkenes fortjeneste at det gikk så bra, men jeg sitter uansett igjen med en følelse av at dette er et dekk jeg kan stole på, og at det kommer til å holde det som det lover, nemlig:
