De veiene jeg har kjørt på den siste uka, har ganske enkelt vært dårlige vinterveier. Det gjelder i hovedsak fv 40  på strekningen Uvdal-Geilo. I utgangspunktet er store deler av veien både hullete, humplete og dumpete. Når det kommer sporet is og issvuller oppå det allerede dårlige veidekket, så kan det bli ganske utfordrende kjøre bil med dårlige vinterdekk. Jeg kaller det vintervaskebrett. Heldigvis har jeg sluppet lett unna med min firehjulstrekker og nye Hakkapelitta R. Dekkene er fabelaktig gode på sporet og iset vei selv i piggløs tilstand. Jeg har ikke savnet pigg en eneste gang. Dekkene er stødige, og jeg føler meg svært trygg med dem. De siste par ukene har vært veldig kalde her oppe med et døgngjennomsnitt på 17 kuldegrader. Da biter jo dekkene elstra godt. Allikevel har jeg sett et par biler på taket ute i småskauen, begge med hjulene i været  - og piggdekk på hjulene! Så hva tenker vi da?

Allikevel er jeg glad for at mange her oppe kjører med pigg - for ikke å snakke om traktorer og lastevogner med kjetting. Disse karver opp isen og gir bedre kjøreforhold for oss som kjører piggfritt. For det er ingen tvil om dekk uten pigg polerer veibanen - særlig i rundkjøringer og skarpe svinger. Jeg hører ikke til dem som drar på ekstra i sving og elsker å sladde, Raven egner seg ikke til det. Så i så måte er svingkjøring for meg ikke spesielt spennende.

Så langt i testingen har jeg som tidligere skrevet konstatert en eneste ulempe med Nokian-dekkene på min bil, nemlig understyringstendensen. Den er imidlertid langt fra nær faregrensen. Dessuten har jeg vendt meg til den og tilpasset kjøringen. For øvrig er  understyringen ikke konstant tydelig. Den avhenger blant annet av last og lufttrykk. Akkurat det å finne riktig dekktrykk er sannelig ikke bare lett. Det er mange grunner til det, men dem får jeg skrive om neste gang.