Vi er på fotballtrening, Mafiaen og jeg. Det er oppholdsvær (yay) og faktisk ikke helt kaldt (enda mer yay). Våren er helt klart her, og på lørdag har jeg en avtale på Vianor Kongsvinger. Nye sommerdekk a la Nokian e'kke ille kjenner jeg :)

På banen løper og roper de, det er igrunn ganske ålreit å se barn som har det gøy. Selv om det er en sport jeg personlig ikke interreserer meg for. Jeg skal bare huske kaffe neste gang, så kan det hende det blir rent trivelig dette her, hehe.

Sånn på tampen av treningen kommer det en regnskur og helt fullbefaren soccermum er jeg ikke tydeligvis, for paraplyen ligger hjemme. Jaja, jeg lærer nok jeg og.

På vei hjem har det blitt en del store dammer i sporete bygdeveier. Jeg pløyer tvert gjennom en med vilje. Vannspruten står langt utpå åkeren og i baksetet går sliten småamper stemning rett over i frydefulle hyl. Mission accomplished.

"Sladd åsså Mamma! Slaaaaadd!"

Det kreves fra baksetet. Og selv ikke mine forklaringer om at det er -litt- vanskelig når det ikke er snø og is stagger masingen. Så jeg gir meg og lover et forsøk på sladd inn på gårdsplassen. Det er tross alt grusvei, så vi gir det ett forsøk.....og jammen klarer ikke VolvoDyret og jeg å gi en aldri så liten sleng inn forbi postkassa. I baksetet fryder de seg villt og jeg kan ta med meg to glade slitne barn inn for litt kveldsmat før sengen.

Etterpå skal jeg ut med spaden og rette ut sporene på gårdsplassen.